Matteus 22, 36-40: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «’ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.‘ Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.‘ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Vil en person som ikke overholder det største og første budet være i stand til å overholde det andre? Er et menneske som ikke elsker Gud i stand til å elske sin neste i samme grad som en som elsker Gud? Eller for å spørre på en annen måte: Finnes det noen sterkere motivasjon til uselvisk kjærlighet til vår neste enn kjærligheten til Gud som er skaper og opprettholder av alt liv? Jeg mener, det er vel en grunn til at det ene budet står foran det andre, selv om begge er like store? Kanskje vil vår kjærlighet til vår neste, om hun skulle befinne seg i Palestina, Kongo eller nabohuset, øke proporsjonalt med vår kjærlighet til Herren vår Gud?
1. Johannes 3, 16-17: Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
